Byens kvinnelige litterære representasjon, som er denne avhandlingens tema, skapes av fire forfattere fra det norske språkområdet: Amalie Skram (1846-1905), Sigrid Undset (1882-1949), Cora Sandel (1880-1974) og Ebba Haslund (1917-2009). En ny tematisk lesemetode er utviklet for å utforske disse forfatternes litterære by: Den litterære byen som lesestrategi. Metoden leder til nye innsikter i de individuelle romanforfatterskapene og den litteraturhistoriske mottakelsen av disse forfatterskapene. I tillegg synliggjør den en asynkron drøfting og kanonisering av den kvinnelige litterære by - det litterære Feminapolis - og gir således et verdifullt supplement til gjengse definisjoner av litterær modernitet. De fire byromanforfatterskapene, som favner ett århundre av norsk litteraturhistorie, viser påfallende likheter i tematikk, stil og mottakelse. Byens representasjon utgjør en vesentlig del av forfatternes poetikk, og romanene framstår som langt mer eksperimentelle og fornyende enn det de til nå er blitt anerkjent som i litteraturhistorien. I tillegg til nye tolkningsmuligheter, byr den litterære byen som lesestrategi på nye perspektiver med hensyn til romantekstenes innbyrdes sammenheng. Forskningen i det norske litterære Feminapolis leder til den oppdagelse at optimismen som avløser fin de siècle-stemningen i Europa, ikke innbefatter den norske, kvinnelige byroman i det 20. århundre. Studien avrundes med en definisjon av en ny modernistisk genre - «den kvinnelige byroman» - og en invitasjon til å reflektere videre over denne genren.